Sportsgulv er konstruert for kontrollert friksjon. Renholdsprosessen avgjør om egenskapene opprettholdes i drift.
Sportsgulv er ikke som andre gulv. De er konstruert for å gi utøvere nok grep til å stoppe og skifte retning, samtidig som overflaten har tilstrekkelig glid til å redusere belastningen på ledd. Disse egenskapene er tekniske krav, ikke tilfeldigheter.
NS-EN 14904 stiller krav til friksjonsegenskapene i sportsgulv. Standarden gjelder ved levering. Hva som skjer i drift, avhenger av renholdsprosessen.
I idrettshaller er de vanligste kildene til oppbygging i gulvoverflaten håndballklister, gummirester fra sko, finpartikler fra trafikk og rester fra rengjøringsmidler. Når disse ikke fjernes riktig, komprimeres lagene av trafikk og daglig vask.
Resultatet er ikke nødvendigvis et synlig skittent gulv. Gulvet kan fremstå rent, mens friksjonsegenskapene likevel er påvirket. Friksjonsnivået kan endres, eller det kan oppstå variasjon mellom soner i hallen.
Utøvere tilpasser bevegelsene sine til det de forventer av gulvet. Når friksjon varierer mellom soner, kan gulvet gi ulik respons ved retningsforandringer og bråstopp. For utøvere kan dette oppleves som en mer uforutsigbar overflate i bruk.
I flerbrukshaller er problemet større. Hallen brukes av ulike idretter, og oppbyggingen varierer etter trafikkmønster. Soner med mye håndball kan ha helt andre friksjonsegenskaper enn soner brukt til basketball eller turn.
For å opprettholde friksjonsegenskapene i et sportsgulv må tre variabler kontrolleres i renholdsprosessen: kjemi, virketid og mekanisk effekt. Disse må tilpasses gulvtype, oppbygging og sesong.
Kjemien må løse opp det som har bygget seg opp. Virketiden må være lang nok til at dette skjer. Den mekaniske effekten må være konsekvent og jevn over hele flaten. Dersom én variabel er feil, kompenserer ikke de andre.
Det er ikke nok å gjøre prosessen riktig av og til. Et sportsgulv som vaskes riktig tre dager i uken og feil to dager vil over tid få oppbygging i overflaten. Egenskapene opprettholdes bare gjennom konsekvent prosess.
I Frognhallen var situasjonen preget av at eksisterende rutiner ikke stanset oppbyggingen i overflaten. Ved å innføre en styrt prosess ble oppbyggingen redusert, og gulvet fikk en jevnere respons i bruk.